Også denne mandagen var vi hos Toril. Men Toril var ikke der.
Hun var på sykehuset med sønnen.
Vi fikk beskjed om å bare gå inn, lage oss kaffe og te og føle oss som hjemme! Og det gjorde vi. Alle hadde vel trodd at oppholdet på legevakten skulle være over ganske snart.
Men benet ble gipset og ting tok tid. Derfor rakk vi å hilse på Toril når hun kom hjem og vi skulle reise.
Strikket og pratet fikk vi gjort. Svein hadde fyrt opp i ovnen for oss, så kjøkkenet var godt og varmt.
Nå ønsker vi Martin god bedring!
Så får vi bruke høstkveldene hjemme med stearinlys på bordet og strikkepinner i fanget og vente på neste mandag, da ses vi igjen!
HA DEN FIN UKE; ALLE SAMMEN!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar